Lappegnag (maoistlutheraneren blogger her)
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Fremmelig drift
Siden sist (som er ca 16 timer siden)
Jobber jobben.
plopp plopp plopp og en annen plopp
I dag har jeg brukt alt for mye av dagen på å få kjøpt bobleplast. Det lyktes meg ei.
Bra
Det ble en veldig fin tur til Oslo. Det visste vi jo. Det var jo det som var planen. Og Oslo hadde vår og småsko og finvær og det trenger man også, når man er herfra, litt pause fra vinteren.
Og Oslo hadde også pokemonkort og sushi og outland og søskenbarn og mormor og onkel og tante og alt niåringens hjerte kunne begjære.
Og jeg fikk jobbet bitte bittelitt, lite i tidsstrekk men mye i nødvendighet av å få utført akkurat den oppgaven.
Og jeg fikk også en pause i mye av det jeg går og tenker på med jobb og livet, og det var bra, men bittelitt brutalt å komme tilbake på jobb, men jaja. Jaja. JAJA.
Og så traff vi the Stig på Gardermoen og jeg tror han har hatt det veldig fint i Bodø og det var bra. Også. Og vi fant ham en bursdagsgave på Gardermoen og nå er det gjort så det var også bra.
I morgen er siste vevekursdag, så er det ferdig, og det er bra, og denne uken skal jeg ha firedagers arbeidsuke igjen for det er jo det som er greia men jeg glemmer det hele tiden og nå var det lenge siden sist. Og da skal jeg prikle planter.
Som blir bra å få gjort.
Forbedringspotensialer
Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke takler stress så bra så blir det fort litt mye.
I dag på vei ned mot skolen, etter å ha snudd én gang for å hente solbrillene til Jendor, kom jeg på at det er jo sånn fotballcup, og da skal de ha med seg 25 kroner for det er også sånn salgsboder med jus og småsjokolader. Litt artig. Men jeg hadde glemt 25 kroner og i pengboka hadde jeg en tusenlapp og en svensk tier. Sist gang de hadde fotballcup hadde jeg ikke engang åpnet mailen om FOTTBALCUP fordi jeg trodde det hadde noe med idrettslaget å gjøre, så da var vi helt ute. Den gangen la de SFO-ansatte ut, og så fikk man vippse på slutten av dagen, og det er jo kjempesnilt av dem, og jeg håper det er sånn i dag og.
Da jeg kom på jobb hadde jeg solbrillene til Jendor i lomma.
Når vi kommer hjem skal vi pakke til i morgen, og det er bare en kort tur og har man billett og bankkort med så går det bra, men jeg har også en liten liste med ting som andre mennesker vil ha brakt til Oslo (gjenglemte kortmapper, nyreparerte kanteler, sånne ting) og jeg er litt redd for å glemme noe her. Og så må jeg huske å bestille en taxi så vi ikke snubler på målstreken i morgen.
I går ringte mamma. Jeg har det sånn at når telefonen ringer og jeg kjenner nummeret så går jeg utifra at det er en katastrofe. Uansett om det er lite eller mye stress rundt meg, det er alltid sånn. Hvis det er ukjent nummer er det noen som vil ha meg til å ta på meg et verv eller selge meg strøm eller mobilabonnenter, men kjent nummer er katastrofe. Det henger nok igjen fra den perioden da det kom så mye dårlig nytt, selv om lite av det kom på telefonen. Mail er faktisk også litt sånn, om det plinger inn en mail når jeg sitter og jobber blir jeg litt engstelig og vil helst ikke lese. Uansett, i går var det mamma, og jeg tar telefonen og hun sier, Silje, det passer ikke at dere kommer. Og jeg tenker med en gang at Knut er død, og jeg blir helt kald og rolig og klar og bare venter på at hun skal fortelle meg det, men så sier hun hahaha neidaæ tøyse.
He re guhd.
Mamma syntes det var kjempegøy, jeg syntes ikke det var artig på en flekk, og jeg kjenner at pulsen stiger bare jeg skriver om det. Jeg fortalte det til søstra mi, hun lo også.
Nå skal jeg jobbe med å få pulsen ned. Og fortsette arbeidet med to soloutstillinger, en gruppeutstilling i hovedstaden, en interversjon i en større samisk jubileumsutstilling, to verk til to forskjellige gallerier i New York, et juryeringsoppdrag for fagforeningen, en tur til et magasin i Leipzig-Dresden, pakke ned atelieret mitt og pakke utstillinger til forsendelser, forberde møtet med en kukdårlig snekker i rettssystemet, orge en frakt Bergen-Oslo-Kirkenes, avslutte et vevekurs, men: en tur til Oslo først.
Og ikke glemme at barnet har bursdag i morgen og selv om turen til Oslo er gaven må man forberede en slags setteprispåing til morgenen også. Her er jeg litt dårlig forberedt, kjenner jeg. He re guhd. Og solbrillene i lomma mi og uten penger på fotballcup. Godt jobba.
Litt lemping på lempene
lempulemp
Skjønner ikke helt hva jeg har tenkt, da jeg hadde fått Jendor avgårde på skolen i morrest tenkte jeg Og hvorfor kan han ikke bare gå hjem selv? Det kan han jo. Det har han gjort før. Men nå har jeg lagt inn som et ekstra moment i stressplanen at jeg skal gå ned og hente ham.
DEIGSKRAPE OK. Ihvertfall. Så var det gjort.
Jeg driver og diskuterer med vevgruppa mi, altså de jeg har kurs for, vi skal egentlig møtes på onsdag og det er såklart også litt stress med denne uka, men jeg har på plass barnevakt og alt er egentlig ok, bortsett fra at bare to av deltagerne har gjort hjemmeleksa si, som er å veve. Planen for treffet er å se på det de har vevd, og når da oppsamlingsheatet jeg må ha blir større en selve feltet, for å fortsette analogien, er det egentlig ikke noe vits. Men den ene av de to (av ti) som har gjort leksa vil selvfølgelig at vi skal møtes. Jeg synes det er litt tøvete tidsbruk selv om jeg både har satt av kvelden allerede og vil bli ferdig. Hater kurs som drar ut i langdrag. Men jeg vil også at deltagerne skal lære mest mulig. Og jeg synes det er helt logisk å utsette når under halvparten er kommet igang. Hun som insisterer og synes dette er en "helt håpløs" avgjørelse er også den som egentlig ikke var med på kurset, bare som observatør, men også ville jeg skulle legge om kursopplegget til veving uten plukk til alle vevde beint. Men sånn gjør ikke jeg det og neitakk til innspill. Så nå vet jeg ikke om jeg er vrangstilt eller fornuftig, men jeg tror mest fornuftig. Må ha med alle.
todo
I morgen har jeg et foredrag over teams klokken ett. Jeg skulle egentlig vært på atelieret (som ikke har internett så jeg må ta det hjemme) og snakket med husverten om det nye atelieret som han vil flytte meg til først, men jeg rekker ikke det mellom levering på skolen og foredraget, fordi før foredraget må jeg forberede foredraget og etter foredraget må jeg rett ned og hente barnet, lage middag, og så må han spise en tidlig middag mens jeg har dagens andre teamsmøte. Når det er over må han være ferdig å spise, og så skal vi på korpsøvelse. Inni der en plass må jeg har dratt ned på den lokale kjøkkenbutikken og hentet en DEIGSKRAPE, av alle ting, som min mor har klaget på og fått igjen.
Jeg skal jobbe litt også derimellem, men tror det blir mest ateliérstyr (kommer tilbake til det for det er jo så interessant for andre) og så er jeg så dårlig på å jobbe oppstykket. Det er vanskelig å få gjort noe som tar ti dager når man har én dag, skal reise, og så må ta de ni andre dagene senere. Forså det den som kan.
Mannen er altså bortreist, det kom kanskje ikke så tydelig fram. Han sitter ikke og er vrang og uhjelpsom i et hjørne.
Neste uke begynner forhåpentligvis en litt roligere periode uten deigskraper og eneansvar for korpsøvelser og vevgrupper, men sannsynligvis må jeg flytte ateliéret mitt og det er nok ikke gjort på under en uke, og det har jeg ikke tid til. Men det må jeg.
Jeg får til alt. Men det suser i hodet.
Overload
Fokus
Fremmelig drift
Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, ...